Folsen """Anmelder""": Demon's Souls (PS3)

Siden dette blir min første """anmeldelse""" velger jeg å anmelde et action-R(ole)P(laying)G(ame)spill jeg virkelig eeeeelsker og VIRKELIG HATER! Nemlig Demon's Souls, en ekslusiv PS3 tittel fra 2009.  

Demon's Souls knødrete tittel som nesten bare ruller av tunga kan bare bety en ting, at det er fra østen. Det interessante med dette er at i motsetning til klassiske asiatiske RPG spill som Final Fantasy og Golden Sun som er veldig manga-anime inspirert (med andre ord snodig piggete hår, rare ansiktsutrykk og sverd som ikke passer i noens belte), så er Demon's Souls vestlig framstilt, altså mer realistisk og jordnært, men heldigvis har de holdt fast på sinnsyke våpen som er større enn karakteren man spiller. WIN!

Noe av det første man legger merke til når man begynner å spille Demon's Souls er den fantastisk brutale vanskelighetsgraden (som ikke går an å stille ned), og det er pga dette at spillet har fått så mye oppmerksomhet av spillelskere, spesielt de fra den gamle skolen av gaming, de som faila gang på gang på gang til alle ekstralivene hadde blitt drept og game over stiftet seg på hjernen. Og hvorfor ville noen noengang få lyst til å pine seg selv slik? Faktisk ikke på grunn av masokisme, men fordi det er rettferdig utført.

Demon's Souls er vanskelig, visst faen, men det er vanskelig på en rettferdig måte. Det vil si at når du dør i spillet så er det mest sannsynlig din egen feil, ikke spillets. Det finner man fort ut etter at man prøver å denge løs på alt og alle og dør etter en slave har stukket sin kniv i ditt øye. For å overleve i Demon's Souls må man være varsom. Det essensielle for å overleve er å følge med på sin stamina (som reduseres når man bedriver med fysisk aktivitet, *REALISME*, som for eksempel å svinge med sverdet for å unngå å bite støvet), man må også følge med på fiendens bevegelse og kalkulere når det er lurt å blokkere eller hoppe unna for å gjøre en counterattack som det heter. Hele kampsystemet er så bra utført at hver gang man vinner så er det en liten adrenalinorgasme for kropp og sinn. Dette gjelder spesielt når man feller ned en av de gigantiske og grisevanskelige bossene. Man kan ikke forvente mindre når kampsystemet er veldig inspirert fra The Legend of Zelda's kampsystem, komplett med fokus-target, blokking, counterattacks, pwning og imba. Alle vet jo at å låne elementer fra verdens beste spillserie gjør hvilket som helst spill bedre. Bare se på dårlige spill, ingen av de minner om Zelda. 

Som sagt så er jo Demon's Souls et RPG, og likt de fleste RPGer så finner man her klasser, stats, experience og lvl-ups (DING), men ulikt de fleste RPGer så er alt dette gjort på en "Demon's Soulsesque" måte, altså på en unik måte. For eksempel klassen man velger å spille som har i bunn å grunn veldig lite å si når man begynner å komme lengre i spillet, alle typer magi, spells, våpen og rustninger er nemlig tilgjengelig for alle så lenge man har stats som oppfyller kravet til å bruke spellen (bortsett fra et par rustninger som kun er tilegnet mann eller damekarakterer). 

Det som utgjør 50% av det som er originalt med spillet er dets representasjon av experience points og valuta. I stedet for at man tjener opp penger ved å gjøre oppdrag og drepe monstre som man ofte gjør i andre typer RPG-spill så vil man her drepe monstrene for å stjele deres saftige og myke sjeler, eller "Souls". Disse sjelene teller som konvensjonelle penger som man kan bruke til diverse tjenester som å kjøpe nytt stæsj, oppgradere ditt hinsides store sverd til noe større og bedre, eller lære nye spells, men sjelene har også en annen funksjon, nemlig som experience points. Det vil si at når man har tjent opp nok sjeler fra å drepe monstre og bosser så kan man gi fra seg sjelene du har fått til en dame uten øyer til bytte for stats. Det gjelder altså å finne en fin balanse mellom å bruke sjeler på levling eller utstyr, et valg som kan være så vanskelig at man like gjerne bare samler nok sjeler for å få råd til begge! 

Sjeler er uten tvil det viktigste i spillet, ergo tittelen Demon's Souls, og det vil nok ikke ta lang tid før du kaster kontrollen i sinne (på sofaputen for å ikke ødelegge den) da du oppdager at dersom man dør, så forsvinner alle sjelene du har samla opp og alle monstrene i den levelen har komt tilbake! Og på toppen av alt så har du havnet i "soul form" som halverer livet ditt! For å illustrere hva man føler når man dør i Demon's souls, se for deg at du går rundt og samler på søte små kattunger, og når du har samlet så mange at du er klar til å åpne et kattehjem så kommer en demon og dreper deg og alle kattene blir liggende alene på bakken, mjauende etter hjelp og på toppen av alt så har mange kattemyrdere plassert seg mellom din reinkarnerte sjel og sekken med kattunger. Akkurat slik føler jeg når jeg dør i Demon's Souls, men heldigvis går det an å få tilbake kattungene, eller sjelene. Dersom man klarer å komme seg tilbake til der man døde, uten å dø igjen, vil man finne sin egen lille blodpøl full av de deilige sjelene du i stad samlet opp, men det er ikke like lett å få tilbake sin fulle helse. For å komme ut av "soul form" må man drepe en av de pissvanskelige bossene. Utviklerne av spillet kunne likså godt strødd diaré og plumbo i såret!

De andre 50% som gjør spillet så originalt er spillets online-funksjoner. 

(Hvis du ikke har tilgang til internett på din playstation så bør du ikke kjøpe dette spillet, da må du få deg internett-tilgang på playstationen først, og så kjøpe spillet, for spillet må du jo faktisk kjøpe uansett.)

Mmmmm, online <3. Hvis du er koblet til internett så vil du kunne finne rødglødende skrift rundt om kring i omgivelsene, dette er meldinger som er lagt ut av andre spillere i "parallelle univers", altså spillere som også spiller samtidig som deg, men ikke i din verden for å si det slik. Disse meldingene lager andre spillere hovedsakelig for å hjelpe andre og seg selv. Dersom man syns meldingen var hjelpsom kan man nemlig rekomanndere den og når en spiller får sin melding rekomanndert så vil han få fullt liv. Meldingsystemet er også genialt utført, man kan ikke fysisk skrive meldingene, i stedet velger man hva man vil få fram ved hjelp av et system av "maler". For å forklare dette er det best å komme med et eksempel. Hvis man skal legge ut en melding så får man opp en liste over kategorier og hver kategori består av forhåndslagde setninger gjerne med et manglende ord eller to, for eksempel: "To defeat the next enemy use .... " hvis man velger denne setningen så får man opp en liste over ord som man kan fylle tomrommet med, for eksempel "a fire weapon". Dette systemet er fantastisk og man kan si utrolig mye forskjellig, men bli vant til å se mye av en spesiell setning, "I'm in trouble - please recomend this message" Og heller ikke vær redd for å bruke denne, for husk, hver gang noen rekommanderer din melding så vil du få fullt liv <3. Selvsagt er det også noen syndere (ikke meg selvsagt) som legger ut meldinger kun for å ødelegge for andre og det er ingenting som kan være så underholdende og  frustrerende på samme tid når man stoler på en melding som sier "Take a step forward" kun for å falle i DØDEN! 

Skrift er ikke den eneste man kan finne rundt i verdenene, man kan også finne andre spilleres blodpøler. Hvis man tar på en blodpøl..ÆSJ, så vil man kunne se de siste sekundene av den spillerens liv før han døde ved hjelp av en tredimensjonal, gjennomsiktig silhuett som har forbedret mimekunsten (man ser nemlig ikke hva som drepte spilleren) Slike blodpøler kan være gull verdt da de advarer deg om at nå er det på tide å være litt forsiktig. Heldigvis så får man ingen ekle sykdommer ved å ta på andres blodpøler.

Et annet viktig online element er jo selvsagt det å kunne spille med andre spillere. Dette kan man gjøre ved hjelp av forskjellige steiner som man får utdelt tidlig i spillet. Det finnes tre forskjellige steiner, blå, hvit og svart. Den blå kan man bruke for å tilkalle hjelp slik andre spillere i "parallelle univers" kan komme inn i ditt spill og hjelpe deg. Den hvite brukes til å hjelpe andre slik at andre spillere kan få deg inn i sitt spill og den røde, som er min personlige favoritt, brukes til å invadere andres spill for å drepe dem og stjele sjelene de har samlet, jippi!

PÅ TOPPEN AV ALT DETTE så finne det også world tendencies og character tendecies, men for å forklare dette så må jeg bruke ord som ikke fins, og det vil jeg ikke!

KONKLUSJON

Så for å konkludere denne første, og overraskende lange """anmeldelsen""".

Demon's Souls er fantastisk! Og onlinefunksjonene geniale, ennå om de er litt vanskelig å forklare på papir. Spillet må bare oppleves. Jeg har ikke spilt et spill som gir meg så stor prestasjonsfølelse. Det er utrolig gøy å oppleve at man faktisk blir bedre til å spille etter man får øvd seg på spillets forskjellige mekanikker.
Hvis du ikke har kjøpt deg en PS3 og Demon's Souls før du leser slutten av denne anmeldelsen så må du gjøre det etterpå! Noen føler trangen til å si, når de anmelder Demon's Souls, at det ikke er et spill for alle. Det er bare noe pyser sier, for det er nemlig et spill for alle, untatt pyser og tapere! Så på en måte så hadde de rett, men på en annen så hadde de mektig feil.

Åja, forresten. Historien i spillet er okei, lydspekteret er fantastisk, musikk likedan, voice acting varierer mellom bra og uforståelig elendig, grafikken er kjempefin og stemningsfull. HADET!

"May thine strength help the world be mended" - Dame uten øyer, AKA Maiden in Black

"Lykke til modige eventyrer!" - Folsen