Jaggu! Det var lenge siden. Etter å ha hatt en lang ferie hvor jeg kun har gjort ingenting så tenkte jeg at nå var det på tide å komme tilbake på Pwn or Die og la fingrene mine nok en gang elske med mitt nå nedstøvede tastatur.
Hvor har jeg vært spør du? Du ja! Min eneste leser! Når sant skal sies så har jeg ligget i et ureversibelt koma etter å ha spilt for mye Dark Souls. Heldigvis kan ingen koma stoppe Folsen! Så her er jeg. Klar med en ny anmeldelse og hvorfor ikke starte nyåret med et ikke så nytt spill, akkurat slik som du liker, for du har jo allerede lest tonnevis av anmeldelser av MW3, SW:ToR, BF3 osv. Dette er dessuten spill jeg prøver å holde meg unna, så da ble det jaggu en win - win situasjon. HURRA! La oss hoppe rett inn i faenskapet!
Amnesia: The Dark Descent er et survival-horror-spill utgitt eksklusivt til PC, og det er kult. Konsollgenerasjonen vi er i nå er vanvittig grådige og alle skal på død og liv ha et stykke av den enorme gaming-kaka. Jeg liker konsoll, men jeg liker ikke det faktum at alt skal være multiplatform, spesielt ikke når man ser dårlige ports på ca alle spill som er det! Amnesia valgte derfor å utgi sitt spill eksklusivt til PC. Nå skal det også sies at utvikleren av Amnesia, Frictional Games, er en indie-utvikler med begrenset budsjett, og som de fleste vet så er PC-platformen perfekt til å utgi sine spill på når man har fantastiske tjenester som Steam. Frictional Games har tidligere gitt ut Penumbra-serien, som også er survival-horror.
Men la oss nå fortsette. Amnesia er et førstepersons survival-horror-spill, hvor du tar kontroll over Daniel, historiens protagonist. Daniel lider, tro det eller ei, av hukommelsestap, eller "amnesia" som det fint heter. Et klassisk og klisjé film/novelle/roman/serie/spill-virkemiddel som blir brukt når utvikleren av disse produktene ikke har snøring om hva narrativen skal være før utviklingen av produktet har begynt, men når sant skal sies så fungerer det svært bra i amnesia siden hele historien og spillet i seg selv bygger på at man prøver å finne ut hvem Jonathan er, hvor han er og hva som skjer. Spillet blir klassifisert som survival-horror, men jeg vil si at det er like mye et interaktivt mysterium eller en bizarr form for påskekrim. Spillet kan også bli kategorisert som adventure, i og med at det er en del lesing og mye hjernetrim.
Spillet starter brått med at Daniel våkner opp fra en visjon, drøm eller noe lignende og prøver å huske hvem han er, og det er mye som har blitt glemt av den stakkars mannen fra London. Ingen fancy cutscenes, ingen introduksjon, ikke et eneste navn popper opp før man rett og slett blir kasta inn i spillet. Og gjett om man blir kasta! Det tar kun sekunder før man oppdager hvor mye Frictional Games har fokusert seg på å danne den perfekte atmosfæren i Amnesia. Ved bruk av diverse grafikkfiltre og lydeffekter, spesielt bakgrunnsstøy og med en solid 7.1 surround motor så klarer Amnesia å oppnå en innlevelseseffekt man sjeldent ser i spill nå tildags. Det krever selvsagt noe fokus fra spilleren selv også. Personlig har jeg spilt gjennom det 3 ganger, og alle med 7.1 headset, lyset av og på bekmørke natten, men det er utrolig hvor mye stemning Frictional har fått til å danne kun ved hjelp av lyd, lys og deres egen fysikkmotor. Det må også sies at spillet, selv om det er et par år gammelt så ser det flott ut, ikke i forhold til nyere titler, men i forhold til hva spillet er og med tanke på indie-utviklernes budsjett.Så hva går egentlig spillet ut på? Hva er dets mekanikker? Det er nemlig her vi kommer til bunns i hvorfor Amnesia er så unikt. Året er 1839, man spiller som Daniel, en glemsk kar som er tilsynelatende fanget i et gammelt Preussisk slott ved navnet Brennenburg. Man får ikke servert noen annen form for narrativ før man etter vært kommer over journaltekster som Daniel selv har skrevet. Når det gjelder historien så velger jeg å ikke si mer enn dette, jeg mener at halve opplevelsen i spillet var å finne ut om Daniels fortid, hvorfor han var i Castle Brennenburg og så videre. Alle journalene man finner blir lest høyt av Daniel og skuespilleren som har framført disse små, men detaljrike segmentene fortjener en applaus. Det hele er med på å bygge en intens stemning og etter hvert som man finner mer og mer ut om Daniel og slottet desto mer interessert og engasjert blir man, akkurat slik en god narrativ skal være.
Spillet dreier seg altså om å komme til bunns i Daniels hukommelse, og på veien dit finner man masse fysikkbasert hjernetrim, som er en stor del av Amnesias gameplay. Det handler om å bruke hjernen, bokstavelig talt, for spillets "inventory-interface" kommer nemlig fullt utstyrt med Daniels hjerne på sidelinjen. Hjernen er der som en pekepinn på hvordan Daniels mentalitet har det og det er lurt å holde et øye med denne for Daniel er mørkeredd og har en tendens til å bli fullstendig gal, det vil si at spillet slenger på en haug med "blurry" filter på skjermen og Daniel blir vanskelig å kontrollere. Daniel kan faktisk bli så redd at han rett og slett bare må ta seg en pause og legge seg ned.Amnesia er et mørkt spill, et bekmørkt spill. Heldigvis blir man tidlig utstyrt med en god gammeldags oljelampe som hjelper Daniel ikke bare med å finne veien, men den holder ham også sjakk. Man finner også fyrstikk-esker som man kan bruke til å tenne på alt fra peiser til lyskroner. Du har sikkert forstått nå at lys er bra for Daniels psyke, men lys er et tveegget sverd. Er det for lyst så er det større sjans for å bli oppdaget av Brennenburgs farlige vesener og det er noe man helst vil unngå når man ikke har noe å forsvare seg med. Ja stemmer, man har ikke et eneste våpen! Det burde kommet frem tidligere i anmeldelsen, men det er trossalt lenge siden jeg sist skrev en anmeldelse. Det betyr altså at hvis man blir oppdaget av Brennenburgs veldig sinte og veldig forvrengte leietakere så må man enten:
1: Bli drept og starte på nytt fra forrige save.
2: Løpe som en gal og dø litt av frykt i det virkelige liv.
Det gjelder å finne en balanse mellom å holde Daniel frisk som en fisk, og ikke lyse opp så mye at hvert minste krek i slottet kan finne deg. Det er en tøff balanse og selve driven i spillet, og det hjelper ikke spesielt på at oljelampen fort går tom, og at fyrstikkeskene er så sjeldne at de blir like viktige for deg som livet selv.
Noe må også nevnes angående spillets fysikkmotor som Frictional selv har utviklet. Så og si alle objekter man kan samhandle med krever at du fysisk manipulerer gjenstandene i real-time. For eksempel, dører må åpnes og lukkes ved at du trykker in museknappen og drar musa mot eller fra deg. Det samme gjelder for skuffer og kister. Ved første øyekast så kan en slik motor høres veldig gimmicky ut, men også den har en sentral posisjon i spillet. Åpner man en dør raskt, for eksempel, så lager man mer lyd og muligheten for å bli oppdaget vil dermed bli økt, men dersom du sakte men sikkert åpner døren så kan du se hva som venter på andre siden i tillegg til å lage mindre lyd. Igjen, det hele forsterker innlevelsen og atmosfæren, man føler rett og slett at man står i Castle Brennenburg i Daniels urinfylte sko.
KONKLUSJON
Jeg er en massiv survival-horror-fan og jeg kan uten en eneste tvil si at Amnesia: The Dark Descent er mest fryktingytende spillet jeg noen sinne har spilt. Noen ganger så fryktet jeg direkte for mitt eget liv og hele tiden hadde jeg lyst å skru av spillet, avinstallere det og reformatere maskinen min for å fjerne alt av residuell amnesia-djevelskap. Det er utrolig hva et førstepersons-spill kan få til når utviklerne tar fra deg din mk14 og slenger litt galskap på karakteren din i stedet. Frictional har tatt fra deg alt det du tar for gitt i et førstepersons-spill og vekker virkelige følelser i spilleren, ikke instinktive følelser som "Oi, der skvatt jeg", men følelser som "Jeg kommer til å dø, jeg vil ikke mer", ekte frykt rett og slett. Creds til Frictional Games! Amnesia er et av de mest atmosfæriske spillene jeg noen sinne har spilt. Atmosfære er, i min mening, utrolig viktig for at et spill skal være innlevelsesverdig og spennende. Et spill uten atmosfære er som en film uten farge. DØDSKJEDELIG!
NB: Filmer uten farge er ikke kjedelige. Se Casablanca og Ed Wood.
Amnesia: The Dark Descent kan kjøpes på Steam for ca 10 euro.
Lyst på en smakebit på hvor skummelt det faktisk er å spille Amnesia?
Ta en titt her: http://www.youtube.com/watch?v=H4w0_n1Yras
