Hurra for deg, du leser Folsens femte anmeldelse!
Om kun få dager kommer det etterlengtede spillet Portal II i butikkhyllene og jeg gleder meg vilt. Jeg tenkte dette ville være det perfekte tidspunkt til å blåse støvet av originalen og spille gjennom det én gang til for å revitalisere minnene og for å gjøre fingrene klare til nummer to! (ikke rompehullet)
Portal ble utgitt i 2007 i Valve-samlingen Orange-Box. Valve er ansvarlig for noen av de beste spillene som finnes på markedet, blant annet Half-Life, Counter Strike, Left 4 Dead og Team Fortress. De legger stort fokus på gameplay og originalitet og er mestere i fortelleteknikk og design, og Portal glinser i alle disse aspektene.
I det man trykker på "new game", blir man kanskje overrasket at det ikke er noen introduksjonsfilm, ingen historie blir fortalt, spillet starter enkelt og greit bare med at den usedvanlig stille kvinnen, Chell (som spilleren styrer) våkner opp i et slags hvitt og sterilt laboratorium. Det viser seg at du er fanget i et svært research-bygg som driver eksperimenter med den såkalte "Aperture Science Handheld Portal Device", kortere sagt en portal-pistol. En slik pistol får man snarlig utlevert til eget bruk.
Portal-pistolens hovedfunksjon er som navnet sier, å lage portaler. Jeg innser nå at å forklare portal-konseptet med ord er litt ekkelt og jeg får vondt i hjernen av å tenke på det, derfor kjører jeg heller på med en herlig illustrasjon, fulgt av en forklaring derefter.
For å si det litt enklere fungerer portalene som et inngangspunkt og et utgangspunkt.
Hele spillet dreier seg om å bruke portal-pistolen til å løse de 19 testrommene. Det høres kanskje lett ut, men testrommene er ofte svære og kompliserte, og man må ofte lede gjenstander gjennom portalene for å komme seg videre ( man kan også bruke portal-pistolen til å løfte objekter ). Disse hjernetrim-rommene blir etter hvert så avanserte at når man faktisk klarer dem så har man ikke peiling på hva som egentlig skjedde under utførelsen, det er hjernetrim på høyeste nivå! Konseptet er helt fantastisk, selv om jeg får vondt i hjernen av og til. Det er forresten ingenting som er mer artig enn å lage en portal i gulvet og en i taket og falle ned i uendeligheten i ett og samme rom. Nei, faktisk så er det en ting som er mer artig, og det er GLaDOS.
GLaDOS (Genetic Lifeform and Disk Operating System) er karakteren som følger deg gjennom hele spillet, men kun via høytalersystemet. GLaDOS er datamaskin-personligheten som styrer alle eksperimentene hvor du er test-subjekt. Det fantastiske med GLaDOS er at, selv om hun kun er en kunstig intelligent, programmert datamaskin sammensatt av ledninger og strømkretser så har hun en fantastisk personlighet, og jeg kan ikke komme på noen andre spillkarakterer, foruten Duke Nukem, som har blitt sitert så mye i gaming-miljøet. I senere tid har hun fått status som en av de beste spill-karakterene gjennom tidene. Hvert eneste ord hun ytrer blir til gull, og selv om hun på sett og vis er spillets antagonist så får man en viss sympati for henne. Det mest interessante med GLaDOS, syns jeg, er hennes humor, jeg vil ikke røpe noe av det hun sier, men det er svart komedie på sitt beste.
Man får forøvrig ikke vite spesielt mye om historien i spillet, men etter hvert som man kommer lengre så får man subtile hint om hva som faktisk foregår. Det er nesten umiddelbart forståelig at du er et testsubjekt i kaptivitet hos Aperture Science, i hvert testrom kan man nemlig se overvåkningskameraer og overvåkningsrom beskyttet med glass som man ikke kan plassere portaler på. En fin detalj med disse rommene er at alle er tomme, og det er ingen mennesker å se ellers i spillet, noe som kan tyde på at Aperture Science kanskje har gått konkurs, med et gjenglemt testsubjekt i sine fasiliteter, nemlig deg. Senere i spillet får man også tilgang til områder som er utenfor selve testrommene, og her kan man finne mange godbiter som avslører en del av hva Aperture Science er og hva som skjer. Når det kommer til historien så kan jeg ikke si så mye uten å røpe ting som er veldig givende å finne ut selv, la meg bare si at selv uten masse tekst, dialog og filmsekvenser så klarer Portal å spinne en historie som er full av intriger og spenning.
Ikke ta på ballen! |
Denne anmeldelsen ble faktisk noe kortere enn de forige, det er rett og slett fordi at spillet er så bra sammensveisa og veldesignet at jeg ikke vil røpe for mye, du må heller kjøpe det og prøve det selv! Portal er rett og slett en fryd å spille og konseptet med portalene forbauser meg fortsatt etter fire år etter dets utgivelse. Det må også nevnes at spillet ser helt fantastisk ut. Det er så og si ingenting å klage på ved dette spillet, INGENTING! Noen mener spillet er for kort, men kvalitet over kvantitet er det jeg har å si til dem! Spillet fins både på PS3, Xbox360 og PC og for å klargjøre hvor bra dette spillet er så har jeg både PS3-utgaven og PC-utgaven. PC-utgaven kan du kjøpe på Steam for ca hundrelappen, så her er dagens råd fra Folsen: Så snart du er ferdig å lese her, logg deg på Steam, søk på Portal, klikk legg til handlekurv og betal! Deretter foreslår jeg at du setter deg ned og spiller. Husk at hvis du forhåndsbestiller Portal 2 som har utgivelse 19 april så får du originalen helt GRATIS! Jippi!
Du må også gjøre deg selv en tjeneste og se denne fantastiske videoen på youtube fra Portal. 9 millioner views prater for seg selv! http://www.youtube.com/watch?v=Y6ljFaKRTrI
PS: Anmeldelsen av Portal 2 vil komme kort tid etter utgivelsen!
PPS: The cake is a lie!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar