ANMELDELSER

mandag 28. mars 2011

Folsen """Anmelder""": Bulletstorm (PC, Xbox360, PS3)



Hei ja tervetuloa!

Når jeg ikke flyr i jetfly, skriver anmeldelser eller kysser jenter på munnen så hender det at jeg finner på ting med venner, og akkurat det er årsaken til den lille forsinkelsen på denne anmeldelsen. Venner...

*Obs! Denne anmeldelsen inneholder sterk ordbruk!*

Grayson Hunt - Wolverine-Ripoff
Bulletstorm er et first person shooter-spill (FPS) som er fantastisk gøy og så irriterende til tider at jeg får lyst å rive ut håret. Man spiller som romferdspiraten Grayson Hunt, en usympatisk Wolverine-lookalike. Du er med i en leiemordergjeng som har blitt forrådt og lurt av sin kommanderende offiser, Sarrano. Derfor er du og din robotpartner Ishi ute etter hevn. Resten av historien er faktisk så total uinteressant at jeg spyr bare ved tanken av å skrive mer om den, heldigvis spyr man ikke så mye av selve spillet, man får bare litt sure oppstøt i ny og ne.

Kort tid etter man har begynt å spille så finner man en magisk og høyteknologisk laserpisk. Funnet av denne pisken åpner opp for spillets sinnsyke kampsystem, man kan bruke pisken til å ta tak i fiender, kaste dem opp i lufta i herlig saktefilm, løfte små og store objekter og klatre seg over diverse blokkeringer. Pisken åpner også opp for skillshots systemet og det er her spillet vinner helt suverent på artighetsskalaen. Skillshots går rett og slett ut på at man skal rake opp poeng ved å drepe fiender på de mest finurlig bizarre og groteske måter. Skillshots-poengene man anskaffer seg kan man så bruke på oppgraderinger til våpnene du finner, pisken din og til åpne nye skillshot-utfordringer. Det finnes en liste over alle skillshots, og alle har forskjellig navn. For eksempel har man "Gang Bang" hvor man skal drepe to eller flere fiender med ett skudd fra en granatkaster, et annet eksempel er "Drilldo" hvor man skal bruke en gigantisk drill til å penetrere to eller fler fiender. Det finnes utrolig mange skillshots og noen er faktisk veldig vanskelige å få til, dette gir spillet høy gjenspillingsverdi og hadde det ikke vært for all dritten spillet også har så hadde jeg nok allerede vært på min andre gjennomspilling...

En av de lettere skillshotsene.
For det første, siden man ikke spiller gjennom oppdraget alene, men derimot med sin terminatorvenn Ishi, så blir det selvsagt en del snikksnakk mellom dem underveis og det er i disse partiene jeg får lyst å skru av spillet og skrike i en pute. Skuespillet er så håpløst elendig, spesielt når det gjelder Ishi. Nå er forsåvidt Ishi en robot, men dette er et framtidsspill og man skulle tro at teknologien hadde kommet så langt at roboter kunne programmeres med litt følelser og bra skuespill. Det sekund Ishi åpner sin metalliske kjeft så vet jeg umiddelbart at han kommer til å si noe møl som får tisset mitt til å koke. Jeg hater Ishi. For det andre så består disse samtalene kun av krangling og drittslenging, det var artig i begynnelsen når man fikk høre oppfinnsomme banneord som "assmaggot" og "cuntface", men man kommer til et punkt hvor all kranglinga og banninga bare blir plagsomt og unødvendig. Noen vil nok sette pris på all banninga, men jeg trenger ikke å høre "motherfucker" mer enn 100 ganger i løpet av spill. Banninga er derimot ikke verst, verstingen er uten tvil kranglingen og det faktum at alle karakterene i dette spillet er gjennomførte rasshøl som man gir blanke faen i, det er spesielt uinteressant å høre på all kranglinga når man overhodet ikke har fått noen interesse for den overliggende historien i spillet. Skulle jeg gitt terningkast på skuespill og dialog hadde det blitt en 1er fra meg. Musikken på den andre siden er faktisk ganske bra og skaper en skikkelig episk følelse, bare synd at den blir overdøvt av all kranglinga.

Ishi - Verdens verste venn
Desverre så fins det flere negative ting å si om karakterene, men nå gjelder det ikke personlighet, drittsnakk eller krangling, nå gjelder det enkelt og greit intelligensen til dine datastyrte kompanjonger. Jeg har aldri i et spill blitt så irritert over kompiskarakterene, og verst av alt så var dette noe jeg irriterte meg over altfor tidlig i spillet. De følgerene man får underveis gjør faktisk ikke en dritt, annet enn å stå i veien. Jeg tror ikke jeg så Ishi drepe en eneste fiende mens jeg spilte. Han skyter, står i veien, setter seg fast i småstein og slår ned fiender akkurat i tide til å ødelegge mitt nøye planlagte skillshot. For en jævel. På toppen av alt dette så var det flere ganger at Ishi bare forsvant, noe jeg trodde var meningen helt til jeg plutselig ikke kom meg videre og falt gjennom bakken til min død. Det samme skjedde også senere med en annen datastyrt følger, plutselig bare forsvinner de helt og jeg må starte oppdraget på nytt for å komme meg videre. Det er veldig synd at slike ting skal ødelegge opplevelsen av spillet.

Men tilbake til det som er bra med spillet for det er faktisk litt til! Omgivelsene og "levlene" er mildt sagt fantastisk vakre og originale, alt ser gigantisk ut og til et overdrevet spill å være så ser verdenen ganske troverdig ut. Nå skal det også sies at til tross for at verdenen ser svær ut så er spillet usedvanlig lineært. Det er alltid kun en vei å gå, og spillets utforskning består kun av å finne et hemmelig rom eller to, og apropos lineært så måtte jeg le mot slutten av spillet da dusten Ishi plutselig sier "there is only one way through" som om jeg ikke hadde funnet ut det i løpet av de siste seks timene. Jeg har forsåvidt ikke noe imot lineære spill, men Bulletstorm viser oss en fantastisk verden som for oss kun blir et bakgrunnsbilde mens man ferdes på de lineære veiene fylt med usynlige vegger som sier "nei, her får du ikke lov til å gå, din lille rakker". Heldigvis er ikke dette noe man irriterer seg over, og det er vanskelig å ikke sette pris på den vakre grafikken selv om man ikke får opplevd hvert minste område som frister oss i bakgrunnen.
Verdenen er minneverdig og man får opplevd utrolig mange storartede actionscener i den.


Konklusjon:
Så hva skal man konkludere med her da? Bulletstorm er et fantastisk gøy spill som inneholder dårlig historie, dårlig skuespill, ødelagt dataintelligens, humor som gjør meg pinlig berørt og sint og bugs som går meg på nervene, MEN jeg anbefaler likevel at du prøver dette spillet! Skillshots er et genialt konsept og hinsides artig å utføre. Det finnes mange gode grunner til å spille spillet to ganger og hadde oppdraget vært en solo-affære så hadde hadde jeg uten tvil prøvd å samle alle skillshotsene. Det finnes også hemmelige roboter man kan drepe og skjulte innsekter man kan finne og tilintetgjøre. Man kan si at Bulletstorms hovedmekanikker er så gøyale at de gjør opp for dets mange feil og forergelser og det er jo faktisk ikke alle spill som får man til å spørre seg selv: "Hvorfor i helvete er det ingen som kan holde kjeft i dette spillet?".

Hvis du har tenkt å spille dette spillet så skal jeg komme med en personlig anbefalning. Før du begynner å spille, drit i historien, skru av undertekster, skru av lyd på stemmer, skru opp musikk og lydeffekter og ha det gøy! ASSMAGGOT!

Spilte Bulletstorm på PC.

1 kommentar:

  1. Nettopp spilt gjennom, og jeg må si at jeg står igjen med et litt annet inntrykk. Jeg likte de fleste aspekter ved spillet, alt fra de rå våpnene til de til tider morsomme spydighetene. Dessuten er skillshots så inn i granskauen originalt! Spillet får en nier av ti mulige fra meg, og det som trekker ned er nødt til å være det lineære. Har ikke testet multiplayer enda da...
    Men dette var en genial anmeldelse, dro på smilebåndet en del! :D

    SvarSlett